Populærvitenskapelig artikkel om teorien om energifilamenter
- Ny fysikk kunngjøres – på vei mot ett sammenhengende bilde
- Utfordring: gjennomsnittlig gravitasjon eller mørk materie
- Se på figuren: Elektronet er ikke et punkt, men en «ring»
- Inn i et svart hull: innsiden er som en «kokende suppe»
- En annen måte å lese på: dobbeltspalteforsøket og kvantesammenfiltring
- Universet trenger kanskje verken utvidelse eller en eksplosiv begynnelse
- Kan de fire grunnleggende kreftene forenes
- 2000 uavhengige vurderinger: utfordrer en ny teori moderne fysikk
- Vakuumet er ikke tomt: et «energiosean»
- Ofte stilte spørsmål om Teorien om energifilamenter
Kapittel 1: Energifilament-teorien
- 1.1: Innledning
- 1.2: Ontologi: energitråder
- 1.3: Bakgrunn: Energihavet
- 1.4A: Egenskap: tetthet
- 1.4B: Egenskap: Spenning
- 1.4C: Egenskap: Tekstur
- 1.5: Spenning bestemmer lyshastigheten
- 1.6: Spenning bestemmer førende trekkraft
- 1.7: Spenning bestemmer tempo (TPR, PER)
- 1.8: Spenning bestemmer samordnet respons
- 1.9: Spenningsvegg og bølgeleder for spenningskorridor
- 1.10: Generelt ustabile partikler
- 1.11: Statistisk spenningsgravitasjon
- 1.12: Lokal spenningsbakgrunnsstøy
- 1.13: Stabile partikler
- 1.14: Spenningsopprinnelse for partikkelegenskaper
- 1.15: De fire grunnleggende kreftene
- 1.16: Forstyrrelsesbunt — samling av stråling og retningsvirkning
- 1.17: Enhet — hva Teori om energitråder forener
Kapittel 2: Konsistensbevis
- 2.0 Introduksjon for leseren
- 2.1: Kjernebevis for at hav–filament-bildet er konsistent
- 2.2: Tverrfaglig støtte og kosmisk etterprøving av hav–filament-modellen
- 2.3 Konsistensbevis fra sammenslåinger av galaksehoper
- 2.4: Energihavet er elastisk — konsistente bevis for dets tensoriske egenskaper
- 2.5: Integrert sammendrag av den konsistente beviskjeden
Kapittel 3: Det makroskopiske universet
- 3.1 Rotasjonskurver i galakser: tilpasning uten mørk materie
- 3.2 Overtallig kosmisk radiobakgrunn: å heve basislinjen uten usynlige punktkilder
- 3.3 Gravitasjonslinsing: et naturlig resultat av styring ved tensorpotensial
- 3.4 Kosmisk kald flekk: fingeravtrykket til evolusjonær rødskift langs banen
- 3.5 Kosmisk utvidelse og rødforskyvning: et blikk fra gjenoppbygging av spenningen i «energi-havet»
- 3.6 Rødskifte-mismatch mellom nabobjekter: spenningsgradientmodellen på kildesiden
- 3.7 Forvrengninger i rødforskyvningsrom: virkninger av hastigheter langs synslinjen organisert av spenningsfeltet
- 3.8 Tidlige sorte hull og kvasarer: mekanisme for kollaps av energifilamenter i knutepunkter med høy tetthet
- 3.9 Gruppevis justering av kvasarpolarisasjon: Fjernorientering som fingeravtrykk av synergi i tensorstrukturer
- 3.10 Høyenergetiske kosmiske budbringere: et samlet bilde av spenningskanaler og akselerasjon gjennom rekonneksjon
- 3.11 Litium-7-gåten i primordial nukleosyntese: dobbel korreksjon via tensjonsskalaering og injeksjon av bakgrunnsstøy
- 3.12 Hvor ble det av antimaterien: ikke-likevektsmessig «opptining» og tensorisk skjevhet
- 3.13 Kosmisk mikrobølge-bakgrunn: fra et «negativ som ble svartnet av støy» til fine åretegninger av sti og terreng
- 3.14 Horisont-konsistens: nesten lik temperatur på store avstander uten kosmisk inflasjon ved variabel lyshastighet
- 3.15 Hvordan kosmisk struktur vokser: å se tråder og vegger gjennom analogien med overflatespenning i vann
- 3.16 Universets begynnelse: global låsing uten tid og «porten» ved en faseovergang
- 3.17 Universets framtid: langtidsutvikling av spenningstopografi
- 3.18 Eterteorien: fra den falsifiserte «statiske sjøen» til en utviklingsdyktig «energisjø»
- 3.19 Gravitasjonsavbøyning vs brytning i materiale: grenseflaten mellom bakgrunnsgeometri og materialrespons
- 3.20 Hvorfor oppstår rette, smalt kolimerte jetter: anvendelser av Spenningskorridor-bølgeguide
- 3.21 Sammenslåing av hoper (galaksesammenstøt)
Kapittel 4: Sorte hull
- 4.1 Hva er sorte hull: hva vi ser, hvordan vi klassifiserer dem, og hvor forklaringen blir vanskeligst
- 4.2 Ytre kritisk sone: en fartsgrense «kun innover»
- 4.3 Indre kritisk belte: skillet mellom partikkelfase og filamenthavs-fase
- 4.4 Kjerne: hierarkisk struktur i et svært tett filamenthav
- 4.5 Overgangssonen: «stempellaget» mellom Ytre Kritisk Sone og Indre Kritisk Sone
- 4.6 Hvordan korteksen danner bilde og «gir lyd»: ringer, polarisasjon og felles forsinkelser
- 4.7 Hvordan energi slipper ut: hudporer, aksiale perforeringer og båndformet reduksjon av kritikalitet ved randen
- 4.8 Skalaeffekter: små sorte hull er «raske», store sorte hull er «stabile»
- 4.9 Krysskobling med moderne geometrisk fortelling: samsvar og et tillegg av materiell lag
- 4.10 Bevis-ingeniørfag: hvordan verifisere, hvilke “fingeravtrykk” vi ser etter, og hva vi forutsier
- 4.11 Skjebnen til svarte hull: faser—terskel—endtilstander
- 4.12 Fjorten spørsmål folk flest lurer på
Kapittel 5: Mikroskopiske partikler
- 5.1 Opprinnelsen til alt: partikler som mirakler midt i utallige feil
- 5.2 Partikler er ikke punkter, men strukturer
- 5.3 Kjernen i masse, ladning og spinn
- 5.4: Kraft og Felt
- 5.5 Elektronet
- 5.6 Proton
- 5.7 Nøytron
- 5.8 Nøytrino
- 5.9 Kvarkfamilien
- 5.10 Atomkjerne
- 5.11 Atlas over kjernerstrukturen til grunnstoffene
- 5.12 Atom (diskrete energinivåer, overgangar og statistiske begrensninger)
- 5.13 Bølgepakker (bosoner, gravitasjonsbølger)
- 5.14 Forutsagte partikler
- 5.15 Omforming av masse–energi
- 5.16 Tid
Kapittel 6: Kvantedomenet
- 6.1 Fotoelektrisk effekt og Compton-spredning
- 6.2 Spontan emisjon og lysets opprinnelse
- 6.3 Bølge–partikkel-dualitet
- 6.4 Måleeffekter
- 6.5 Heisenbergs usikkerhetsprinsipp og kvantetilfeldighet
- 6.6 Kvantetunneling
- 6.7 Dekoherens
- 6.8 Kvante-Zeno-effekt og anti-Zeno-effekt
- 6.9 Casimir-effekten
- 6.10 Bose–Einstein-kondensasjon og superfluiditet
- 6.11 Superledning og Josephson-effekten
- 6.12 Kvantesammenfiltring
Kapittel 8: Paradigmeteorier som Energifilamentteorien vil utfordre
- 8.0 Forord
- 8.1 sterk versjon av det kosmologiske prinsippet
- 8.2 Kosmologi om det store smellet: nyfortelling av «én opprinnelse» og en testliste
- 8.3 Kosmologisk inflasjon
- 8.4 Den eneste forklaringen på rødforskyvning gjennom metrisk ekspansjon
- 8.5. Mørk energi og den kosmologiske konstanten
- 8.6 Standard opprinnelse til kosmisk mikrobølgebakgrunn
- 8.7 Statusen til «den eneste fingeravtrykket» for Big Bang-nukleosyntese
- 8.8 Standardkosmologi med kald mørk materie og kosmologisk konstant
- 8.9 Likestilling av gravitasjon med krumning i romtid: det eneste perspektivet
- 8.10 Den aksiomatiske statusen til ekvivalensprinsippet
- 8.11 Den sterke tesen: den globale kausalitetsstrukturen bestemmes fullt ut av den metriske lyskeglen
- 8.12 Universell gyldighet av energibetingelser
- 8.13 Den absolutte horisonten og rammen for informasjonsparadokset
- 8.14 Paradigmet for Mørk Materie Partikler
- 8.15 Paradigmet for "Den Absolutte Naturen av Naturens Konstanter"
- 8.16 Postulatet om fotonets absolutte natur
- 8.17 Symmetriparadigmet
- 8.18 Røtter til Bose- og Fermi-statistikk
- 8.19 De fire grunnleggende interaksjonene fungerer uavhengig
- 8.20 Seksjon: Massen er fullt ut definert av Higgs
- 8.21 Seksjon: Ontologi og Tolkning av Kvantumteori
- 8.22 Hypoteser i modeller for statistisk mekanikk/termodynamikk