Vakuumet er ikke ren intethet. I hvert punkt kan det ha retning. Hva finnes da i det? Ifølge Teorien om energifilamenter (EFT) er vakuumet et energiosean. I dette havet kan det dannes filamenter; filamentene fletter seg sammen og blir til partikler. Når havet strammes, oppstår kraft; når mønsteret i havet rettes ut, oppstår felt. Les videre.
Kjernen i teorien om energifilamenter: Vakuumet er et energiosean. Havet kan danne filamenter, og filamentene kan danne partikler. Tettheten i havet bestemmer hvor mange partikler som dannes; spenningen bestemmer størrelsen på kraften; mønsteret/teksturen bestemmer hvordan felt formes og hvilken retning de tar.
I. Spor 1: Vakuumet er ikke tomt
En rekke forsøk av typen «gjør noe i vakuumet og det reagerer» viser at vakuumet ikke er tomt.
- Endrer vi grensene, oppstår en svak tiltrekning — som om «vinden plutselig tar seg opp på flatmark».
- Gir vi en drivimpuls, kan vakuumet frembringe lys — som om «noe oppstår fra ingenting».
Intuisjon: så snart grensene endres, endrer også vakuumet seg. Det tyder på at det finnes noe i det som kan justeres.
II. Spor 2: Lærebokdefinisjonen av «felt»
I lærebøker er et felt en størrelse som i hvert punkt i rommet har en verdi og, når det trengs, en retning.
Med enkle ord: det finnes «noe» som gjennomtrenger rommet, kan huske styrken i hvert punkt og peke ut en retning.
For at hvert punkt skal ha verdi og retning, må dette «noe» kunne ordnes og ha struktur — som et kontinuerlig medium.
III. Spor 3: Et blad på vannet
Legg et blad forsiktig på stille vann:
- Finstøv rundt bladet driver sakte mot bladkanten.
- Det er ikke støvet som «beveger seg av seg selv»; vannflaten endres — overflatespenningen og mønsteret blir påvirket.
Intuisjon: spenningen sier «hvor stor kraften er», mens mønsteret viser «hvor kraften går».
IV. Tre spor samlet → et elastisk energiosean
Setter vi sporene sammen, får vi grunnkartet til teorien om energifilamenter:
- Vakuumet er et kontinuerlig energiosean (Spor 1).
- Havet er elastisk: som en fjær kan det lagre og frigjøre energi (Spor 1).
- Mønsteret former feltene: havet har struktur, kan ordnes og gi retning (Spor 2).
- Spenning gir kraft: når havet strammes, oppstår gradienter (Spor 3).
Merknad: hvordan elektriske og magnetiske felt — og til og med masse — «vokser frem» i dette kartet, er omtalt i teksten «Se figuren: Elektronet er ikke et punkt, men en ‘ring’».
Avslutning i én setning
Energioseanet i teorien om energifilamenter er ikke tatt ut av luften, men følger logisk av sporene over.
Fra 2000 uavhengige vurderinger: teorien om energifilamenter 88,5, relativitet 79,8, kvantemekanikk 71,8. Se «2000 vurderinger: En ny teori utfordrer moderne fysikk».
Målet vårt er å forklare flere fenomener med færre antakelser, og å gi forutsigelser som er tydelige og kan falsifiseres.
Nettsted: energyfilament.org (kortadresse: 1.tt)
Støtte
Vi finansierer oss selv. Å utforske universet er ikke en hobby, men et personlig oppdrag. Følg oss og del teksten – én deling kan bety mye for utviklingen av ny fysikk basert på Teorien om energifilamenter.